Gidske Anderson

Dari Wikipedia bahasa Indonesia, ensiklopedia bebas

Gidske Anderson (4 November 1921 – 19 Oktober 1993) adalah jurnalis Norwegia dan anggota Partai Buruh. Dia bekerja di Norsk Rikskringkasting (NRK) dan kemudian surat kabar Arbeiderbladet (1954-1964) di Paris, dari tahun 1964 sampai 1967 ia adalah seorang jurnalis freelance di Amerika Serikat. Ia menjadi editor bagian urusan luar negeri Arbeiderbladet periode 1967-1972, dan kemudian koresponden Paris untuk NRK periode 1973-1975. Ia duduk di Komite Nobel Norwegia periode 1981-1993, dan dipimpin dalam bagian tahun 1990 setelah kematian Egil Aarvik. Dalam periode tersisa ia adalah wakil ketua pertama komite itu.[1]

Bibliografi[sunting | sunting sumber]

  • Mørk fest (dikt) Aschehoug (1963)
  • Mennesker i Paris Aschehoug (1964)
  • En reise i Amerika (1968)
  • Vårt eget Europa (1971) (Småskrifter om det Europeiske fellesskapet)
  • De ytre banker (dikt) Aschehoug (1971)
  • Veier og vandringer Aschehoug (1972)
  • Når diktning blir forbrytelse: Lyrikeren Mandelstams skjebne i 30-årenes Sovjet Aschehoug (1976)
  • Fjære (dikt) Aschehoug (1977)
  • Hva nå, NRK? - Et essay om NRK-monopolets muligheter og begrensninger Fabritius (1978)
  • Fra stalinisme til sosialdemokrati? Politiske strømninger i Sør-Europa Fabritius (1979)
  • Krigene etter krigen Gyldendal (1980)
  • Halvard Lange - Portrett av en nordmann Gyldendal (1981)
  • Det hendte meg Gyldendal (1983)
  • Trygve Bratteli Gyldendal (1984)
  • Bedre kan jeg ikke fare. Krøniken om Sidsele Gyldendal (1987) Roman
  • Sigrid Undset - Et liv Gyldendal (1989)

Artikel[sunting | sunting sumber]

Penghargaan[sunting | sunting sumber]

Referensi[sunting | sunting sumber]

  1. ^ Lembaga Nobel Norwegia. "Anderson, Gidske". Diarsipkan dari versi asli tanggal 2013-03-28. Diakses tanggal 16 October 2009. 
Penghargaan
Didahului oleh:
Jacob R. Kuhnle
Penerima Penghargaan Narvesen
1962
(bersama dengan Odd Hagen)
Diteruskan oleh:
Arne Hestenes